Hopp til hovedinnholdet Hopp til rutekartet
Norlys Kystlinjen · årsberetning 2026
Kapittel
Du er her: Avgang 0 %

Avgang 06:20 · Bergen, Bryggen kai 3 · 28. oktober 2026

Årsberetning 2026
Norlys Kystlinjen

Vi seiler 34 ruter med 21 skip og 48 havner mellom Lindesnes og Tromsø. Denne utgaven av årsberetningen er laget for å bli lest på skjerm og trykt på A4, med samme tallgrunnlag i begge. Alle tallene nedenfor er utledet av en felles passasjerstatistikk for sesongen.

  • Periode 1. apr til 30. sep 2026
  • Passasjerer 6 100 000
  • Omsetning 1 749 MNOK
  • Utslipp 54,1 g/pkm
Avganger Bergen · mandag
KaiAvgangMål KommerAnløp
306:20 StordV1 07:511
106:45 SkjærsholmenV2 08:110
507:05 NorheimsundV3 08:262
307:30 SolvornV6 11:054
307:50 StordV1 09:211
108:15 SkjærsholmenV2 09:410

Ankomsttidene er regnet fra reisetiden i rutetabellen. Alle 34 ruter ↗

Passasjerer per måned, hele nettet · sesongen 2026
Tallgrunnlag for kurven
Månedstall for hele nettet
MånedPassasjerer DelPassasjerkm Tonn CO₂eg per pkm
april783 10012,8 %55,1 M3 13156,9
mai917 00015,0 %67,5 M3 71155,0
juni1 072 60017,6 %81,2 M4 37753,9
juli1 317 20021,6 %104,3 M5 44652,2
august1 255 00020,6 %98,1 M5 17152,7
september755 10012,4 %53,5 M3 02756,6
02

Nøkkeltall

Ét tall forklarer sesongen. De fire andre er utledet av samme rutestatistikk som kartet og tabellene, ikke skrevet inn for hånd.

6 100 000 passasjerer FY2025: 5 914 000 · FY2024: 5 612 000
Omsetning
1 749,0 MNOK +2,6 % mot FY2025
Driftsresultat (EBITDA)
170,0 MNOK margin 9,7 % · FY2025: 136,0
Passasjerkilometer
459,8 millioner snittlengde 75,4 km per reise
CO₂e per passasjerkilometer
54,1 gram −12,3 % mot FY2025 (61,7 g)

Tre år, samme metodikk

Omsetning, driftsresultat og utslipp med to sammenligningsår [3]
TallFY2024 FY2025FY2026
Omsetning (MNOK)1 601,01 704,01 749,0
EBITDA (MNOK)96,0136,0170,0
EBITDA-margin (%)6,08,09,7
CO₂e per passasjerkm (g)70,461,754,1
Passasjerer5 612 0005 914 0006 100 000

Kort oppsummert

  • 9 av 34 ruter gikk med negativt bidrag etter felles kostnader. Tilskuddet til hele nettet var 439 MNOK.
  • Offentlig tilskudd dekket 25,1 pst. av omsetningen.
  • Batteridrevne og hydrogenfartøy sto for 27 pst. av passasjerkilometerne og 10 pst. av utslippet.
  • Punktligheten var 92,2 pst. på nett.
03

Rutekartet

34 ruter fra Lindesnes til Tromsø. Buen er trukket mellom havnene, fargen er brenselet på skipet som går ruten, strektypen er rutemetoden. Vel en rute: kart, tall, flåteliste og figurer følger etter.

Kystkart med 34 rutaer mellom 48 havner Equirektangulært kart, standardparallell 62° N av vestlands- og nordlandskysten mellom 4,5 og 20,5 grader øst og mellom 57,6 og 70,2 grader nord. Hver bu er en rute, farget etter brenseltypen på skipet i rute. Fullstendig ruteoversikt med tall finnes i tabellen ved siden av. Trondheim Stavanger Haugesund Kristiansund Ålesund Tromsø Bodø Kristiansand Bergen Svolvær S1 Kristiansand → Flekkefjord, 148 000 passasjerer S2 Kristiansand → Arendal, 286 000 passasjerer S3 Arendal → Risør, 96 000 passasjerer R1 Stavanger → Egersund, 246 000 passasjerer R2 Stavanger → Haugesund, 420 000 passasjerer R3 Kopervik → Aksdal, 232 000 passasjerer R4 Haugesund → Rosendal, 138 000 passasjerer R5 Skånevik → Mundheim, 132 000 passasjerer V1 Bergen → Stord, 700 000 passasjerer V2 Bergen → Skjærsholmen, 490 000 passasjerer V3 Bergen → Norheimsund, 224 000 passasjerer V4 Odda → Rosendal, 146 000 passasjerer V5 Stord → Etne, 88 000 passasjerer V6 Bergen → Solvorn, 208 000 passasjerer V7 Balestrand → Dragsvik, 122 000 passasjerer N1 Florø → Måløy, 116 000 passasjerer N2 Ålesund → Geiranger, 182 000 passasjerer N3 Molde → Vestnes, 102 000 passasjerer N4 Kristiansund → Molde, 220 000 passasjerer N5 Kristiansund → Ålesund, 152 000 passasjerer T1 Trondheim → Kristiansund, 290 000 passasjerer T2 Brekstad → Vanvikan, 61 000 passasjerer T3 Venn → Vennesund, 49 000 passasjerer T4 Trondheim → Rørvik, 131 000 passasjerer H1 Brønnøysund → Sandnessjøen, 118 000 passasjerer H2 Sandnessjøen → Lovund, 39 000 passasjerer H3 Sandnessjøen → Nesna, 64 000 passasjerer L1 Bodø → Svolvær, 270 000 passasjerer L2 Bodø → Moskenes, 146 000 passasjerer L3 Fiskebøl → Mortfjord, 74 000 passasjerer L4 Svolvær → Tromsø, 189 000 passasjerer L5 Moskenes → Værøy, 33 000 passasjerer L6 Harstad → Sortland, 89 000 passasjerer L7 Tromsø → Finnsnes, 99 000 passasjerer
  • Batteridrevet
  • Hydrogen
  • LNG
  • Hybrid
  • Gassolje
  • hurtigbåt
  • ferje
  • lokalbåt
  • valgt rute

Valgt rute

Hele nettet

Vel en rute i kartet eller i rutedataene under for å legge alle tallene om til den ruten alene.

Passasjerer
6 100 000
Del av totalen
100 %
Passasjerkm
459,8 M
CO₂e per pkm
54,1 g
Omsetning
1 749,0 MNOK
Tonn CO₂e
24 867
Sjøroute
75,4 km
Reisetid
113 min
Skip
Rutemetode
Punktlighet
92,2 %
Havner
Passasjerer per måned · valgt rute i aksentfarge
Tallgrunnlag for søylene
Månedsfordeling, hele nettet
MånedPassasjerer DelPassasjerkm Tonn CO₂eg per pkm
april783 10012,8 %55,1 M3 13156,9
mai917 00015,0 %67,5 M3 71155,0
juni1 072 60017,6 %81,2 M4 37753,9
juli1 317 20021,6 %104,3 M5 44652,2
august1 255 00020,6 %98,1 M5 17152,7
september755 10012,4 %53,5 M3 02756,6

Rutedata

34 ruter, sortert fra sør mot nord. Ved et valg dempest de andre radene, og den valgte raden får varm bakgrunn.

Passasjerer, strekning, utslipp og omsetning per rute, FY2026
Rute Passasjerer Del Sjøroute g CO₂e/pkm Omsetning Skip
Kristiansand → FlekkefjordS1 · hurtigbåt 148 000 2,4 % 90,1 km 63 g 55,7 MNOK
Kristiansand → ArendalS2 · hurtigbåt 286 000 4,7 % 64,7 km 63 g 45,8 MNOK
Arendal → RisørS3 · lokalbåt 96 000 1,6 % 42,9 km 88 g 22,2 MNOK
Stavanger → EgersundR1 · hurtigbåt 246 000 4,0 % 76,8 km 63 g 43,7 MNOK
Stavanger → HaugesundR2 · hurtigbåt 420 000 6,9 % 63,1 km 63 g 66,6 MNOK
Kopervik → AksdalR3 · ferje 232 000 3,8 % 12,2 km 24 g 22,5 MNOK
Haugesund → RosendalR4 · ferje 138 000 2,3 % 95,2 km 24 g 52,8 MNOK
Skånevik → MundheimR5 · ferje 132 000 2,2 % 26,1 km 24 g 34,6 MNOK
Bergen → StordV1 · hurtigbåt 700 000 11,5 % 78,1 km 63 g 115,1 MNOK
Bergen → SkjærsholmenV2 · ferje 490 000 8,0 % 24,5 km 88 g 47,4 MNOK
Bergen → NorheimsundV3 · hurtigbåt 224 000 3,7 % 51,1 km 31 g 37,5 MNOK
Odda → RosendalV4 · ferje 146 000 2,4 % 14,9 km 63 g 24,0 MNOK
Stord → EtneV5 · lokalbåt 88 000 1,4 % 53,1 km 24 g 25,3 MNOK
Bergen → SolvornV6 · hurtigbåt 208 000 3,4 % 150,5 km 31 g 108,5 MNOK
Balestrand → DragsvikV7 · ferje 122 000 2,0 % 9,0 km 63 g 21,8 MNOK
Florø → MåløyN1 · hurtigbåt 116 000 1,9 % 42,7 km 24 g 28,3 MNOK
Ålesund → GeirangerN2 · hurtigbåt 182 000 3,0 % 76,9 km 24 g 67,4 MNOK
Molde → VestnesN3 · ferje 102 000 1,7 % 16,7 km 54 g 18,1 MNOK
Kristiansund → MoldeN4 · hurtigbåt 220 000 3,6 % 57,7 km 54 g 41,0 MNOK
Kristiansund → ÅlesundN5 · hurtigbåt 152 000 2,5 % 121,3 km 54 g 64,5 MNOK
Trondheim → KristiansundT1 · hurtigbåt 290 000 4,8 % 155,7 km 54 g 124,1 MNOK
Brekstad → VanvikanT2 · ferje 61 000 1,0 % 14,7 km 24 g 21,9 MNOK
Venn → VennesundT3 · ferje 49 000 0,8 % 14,3 km 24 g 22,4 MNOK
Trondheim → RørvikT4 · hurtigbåt 131 000 2,1 % 186,6 km 54 g 86,1 MNOK
Brønnøysund → SandnessjøenH1 · ferje 118 000 1,9 % 69,4 km 63 g 40,6 MNOK
Sandnessjøen → LovundH2 · ferje 39 000 0,6 % 19,1 km 24 g 24,8 MNOK
Sandnessjøen → NesnaH3 · ferje 64 000 1,0 % 25,3 km 24 g 22,8 MNOK
Bodø → SvolværL1 · hurtigbåt 270 000 4,4 % 120,1 km 54 g 105,0 MNOK
Bodø → MoskenesL2 · ferje 146 000 2,4 % 91,5 km 88 g 62,4 MNOK
Fiskebøl → MortfjordL3 · ferje 74 000 1,2 % 5,8 km 88 g 16,1 MNOK
Svolvær → TromsøL4 · hurtigbåt 189 000 3,1 % 266,2 km 54 g 162,4 MNOK
Moskenes → VærøyL5 · ferje 33 000 0,5 % 35,5 km 88 g 28,8 MNOK
Harstad → SortlandL6 · hurtigbåt 89 000 1,5 % 52,6 km 31 g 30,0 MNOK
Tromsø → FinnsnesL7 · ferje 99 000 1,6 % 57,6 km 88 g 34,7 MNOK
04

Flåten

21 skip. Mange fartøyer går to ruter i lag; ved kai byter de mannskap. Filteret og sorteringen under er laget for denne utgaven, uten bibliotek.

Brensel

Alle 21 skipene

Norske skip i Norlys Kystlinjen, FY2026
Ruter
MS Nordlyset 2023 45,5 m 260 Batteridrevet Haugesund-Rosendal Skånevik-Mundheim
MS Fjordbris 2022 36,0 m 150 Batteridrevet Brekstad-Vanvikan Venn-Vennesund
MS Fjellvind 2025 41,2 m 240 Batteridrevet Stord-Etne
MS Havglimt 2024 42,0 m 199 Batteridrevet Sandnessjøen-Lovund Sandnessjøen-Nesna
MF Skjærgård 2019 76,0 m 700 Batteridrevet Kopervik-Aksdal
MS Havstruten 2024 54,0 m 340 Hydrogen, brenselcelle Bergen-Norheimsund Bergen-Solvorn
MS Nordbris 2026 46,4 m 210 Hydrogen, brenselcelle Harstad-Sortland
MS Agderlinjen 2021 38,4 m 295 Hybrid dieselelektrisk Kristiansand-Flekkefjord Kristiansand-Arendal
MF Hardanger 2012 52,4 m 320 Hybrid dieselelektrisk Odda-Rosendal Balestrand-Dragsvik
MS Stordasekspressen 2016 38,4 m 295 Hybrid dieselelektrisk Bergen-Stord
MF Sotra 1998 58,5 m 420 Maritim gassolje Bergen-Skjærsholmen
MS Stad 2020 74,1 m 699 LNG Kristiansund-Ålesund Trondheim-Kristiansund
MF Helgeland 2014 62,7 m 480 Hybrid dieselelektrisk Brønnøysund-Sandnessjøen
MS Kvitvær 2023 88,0 m 900 LNG Kristiansund-Molde Trondheim-Rørvik
MF Vestfjord 1996 64,5 m 449 Maritim gassolje Bodø-Moskenes Tromsø-Finnsnes
MS Jæren 2018 34,8 m 180 Hybrid dieselelektrisk Stavanger-Egersund Stavanger-Haugesund
MF Sunnmøre 2017 57,8 m 390 LNG Molde-Vestnes
MS Sørlandet 2009 44,0 m 250 Maritim gassolje Arendal-Risør
MS Vesterålsbrisen 2005 49,6 m 300 Maritim gassolje Fiskebøl-Mortfjord Moskenes-Værøy
MS Lofotbrisen 2020 74,1 m 699 LNG Bodø-Svolvær Svolvær-Tromsø
MS Norlys 2022 47,2 m 270 Batteridrevet Florø-Måløy Ålesund-Geiranger

Skrog i felles målestokk

Tre skip, felles målestokk. Målestreken gjelder for alle tre. Lengdene er de samme som i tabellen over.

Skipssilhuetter i felles målestokk Håndtegnet profil av tre fartøyer: MS Stordasekspressen (38,4 m), MF Vestfjord (64,5 m) og MF Skjærgård (76,0 m), alle i samme målestokk med en målestrek på 20 meter. 20 m: samme skala for alle tre MS Stordasekspressen 38,4 m · 295 seter · hybrid · 32 kn · V1 Bergen-Stord MF Vestfjord 64,5 m · 449 seter · maritim gassolje · 12 kn · L2 Bodø-Moskenes, L7 Tromsø-Finnsnes MF Skjærgård 76,0 m · 700 seter · batteridrevet · 11 kn · R3 Kopervik-Aksdal

Merknad Skrogformene er skjematiske tegnet etter opplysninger om type og dekk, ikke etter konstruksjonstegninger. Lengder, setetall og brensel er de samme som i tabellen.

05

Økonomi

Omsetningen er regnet om fra rutestatistikken: passasjerkilometer ganger en rutespesifikk pris, pluss offentlig tilskudd per rute. Kostnadene er rapporterte. Alle figurene har egne skalastokker og egne tall, tegnet for hånd i SVG.

Omsetning etter kategori, tre år, MNOK per år
Tallgrunnlag for omsetningsbars
Omsetning fordelt etter kategori (MNOK)
KategoriFY2024 FY2025FY2026
Billetter1 180,01 248,01 285,6
Offentlig tilskudd400430439
Annen omsetning21,026,024,4
Sum omsetning1 601,01 704,01 749,0
EBITDA-bro fra FY2025 til FY2026, MNOK
Tallgrunnlag for brødiagrammet
Endring i driftsresultat, MNOK
LeddMNOK Stand
EBITDA FY2025136,0136,0
Volum+13,5149,5
Billettoppgjør+7,2156,7
Tilskudd+2,6159,3
Energipriser−9,4149,9
Flåteffektivitet+19,6169,5
Mannskap−5,1164,4
Annet+5,6170,0
EBITDA FY2026170,0170,0

Kostnadsfordeling

Driftskostnader FY2026, MNOK
PostMNOKDel
Drivstoff og energi48430,7 %
Mannskap og land56335,7 %
Vedlikehold og klassing22414,2 %
Havn, los og farlei16210,3 %
Forsikring, IT, annet754,7 %
Innleide tjenester714,5 %
Sum1 579100 %

Revisjon Tallgrunnlaget ble revisjonsgodkjent 12. november 2026. De eneste ikke-reviderte tallene i denne utgaven er månedsfordelingen per rute, som er hentet fra billettsystemet.

Gram CO₂e per passasjerkilometer per måned, med regionvidde som band
Tallgrunnlag for linjen og bandet
Utslipp per passasjerkilometer, måned for måned, gram
MånedNettet Laveste region Høyeste region
april56,946,4 Nordvestlandet88,0 Troms
mai55,044,4 Nordvestlandet88,0 Troms
juni53,942,9 Nordvestlandet88,0 Troms
juli52,240,9 Nordvestlandet88,0 Troms
august52,741,3 Nordvestlandet88,0 Troms
september56,645,6 Nordvestlandet88,0 Troms
06

Klima

Hele utslippsregnskapet står og faller på én modell: distansen hver passasjer reiser, ganget med en faktor for brenselstypen. Modellen er enkel, og den er gjennomsiktig. Det den ikke tar med, står skrevet under.

Tonn CO₂e etter brensel · rekka er sortert etter utslipp
Tallgrunnlag for brenselbars
Utslipp, volum og faktor etter brenselstype, FY2026
BrenselPassasjerer PassasjerkmDel av km Del av utslippg per pkm Tonn CO₂e
Batteridrevet1 101 00047,0 M18,0 %4,5 %241 127
Hydrogen, brenselcelle521 00047,4 M8,5 %5,9 %311 470
LNG1 354 000185,2 M22,2 %40,2 %549 999
Hybrid dieselelektrisk2 186 000143,4 M35,8 %36,3 %639 032
Maritim gassolje938 00036,8 M15,4 %13,0 %883 237

Småfigurer: utslipp per region

Åtte regioner, samme skalastokk i alle åtte. Bokstavene er månedene april til september (A, M, J, J, A, S). Søylenes farge er det dominerende brenselet i regionen.

Sørlandet36,0 M pkm
Rogaland64,8 M pkm
Vestland117,4 M pkm
Nordvestlandet51,8 M pkm
Trøndelag71,2 M pkm
Helgeland10,6 M pkm
Lofoten og Vesterålen102,4 M pkm
Troms5,7 M pkm
Tallgrunnlag for småfigurene
Regionvis volum og utslipp, FY2026
RegionPassasjerer PassasjerkmDel Tonn CO₂eg per pkm Ruter
Sørlandet530 00036,0 M8,7 %2 36865,93
Rogaland1 168 00064,8 M19,1 %3 32551,35
Vestland1 978 000117,4 M32,4 %6 14452,37
Nordvestlandet772 00051,8 M12,7 %2 22743,05
Trøndelag531 00071,2 M8,7 %3 79653,34
Helgeland221 00010,6 M3,6 %57254,33
Lofoten og Vesterålen801 000102,4 M13,1 %5 92957,96
Troms99 0005,7 M1,6 %50188,01

Det tallet ikke sier

Hovedtallet er 54,1 gram CO₂e per passasjerkilometer i sesongen. [1] Valget av avstandsmetode [2] gjør tallet sammenliknbart med veg og bane, men det er ikke det samme som en målt energibruk om bord. Sammenligningsårene er ført om etter samme metodikk [3].

Tallene utelater: havneoperasjoner, støy, isbryting, beredskap, bygging av nye skip, og alt gods og alle kjøretøy som ikke er registrert som passasjerer [4]. Reisende som bytter fra tog eller buss til ferje ved kai, er tatt med med hele strekningen sin [5]. Videre er bare sesongens seks måneder tatt med; vinterens reduserte rutetilbud rapporteres i et eget årshefte [6].

Vi bruker modellen fordi den kan kontrolleres med offentlige tall, ikke fordi den er nøyaktig. Neste år rapporterer vi i tillegg energibruk per skipsdøgn, slik at de to metodene kan sammenliknes.

  1. Utslippsfaktorene er well-to-wake-faktorer for maritim gassolje, LNG, batteristrøm på norsk kraftmix og hydrogen produsert på Sunndal. ↩
  2. Avstandsmetoden: passasjerkilometer ganger brenselfaktor, i stedet for energibruk ganger virkningsgrad. ↩
  3. Sammenligningsårene er ført om etter samme metodikk, med den flåten som var i drift de årene. ↩
  4. Gods og kjøretøy utgjør om lag en femtedel av energibruken på ferjestrekningene, men inngår ikke i denne nevneren. ↩
  5. Overgangspunktene er Bergen, Trondheim og Bodø. ↩
  6. Sesongåret 2026 har 183 døgn med fullt ruteprogram. ↩
07

Direktørens melding

Til eierne, til passasjerene og til dem som leser dette for journalistikkens skyld

Sesongen startet i april med to avganger om dagen til Florø, og den sluttet i september med at vi har fraktet 6,1 millioner mennesker langs kysten. Mellom disse to punktene har vi gjort oss tre erfaringer som er verdt å skrive ned [2].

Den første erfaringen er at etterspørselen ikke er konjunkturell. Den er vær, skolestart og feriemåneder. Juli alene sto for 21,6 prosent av hele sesongen. Vi dimensjonerer derfor ikke etter gjennomsnittet, men etter den ene lørdagen i juli da alle skal noe.

Den andre erfaringen er elektrifiseringen. Da vi signerte kontraktene for MF Skjærgård og MS Nordbris, var batteripakken så tung at vi måtte kutte toalettet på øvre dekk for å få stabiliteten på plass [3]. I år står batteri og hydrogen for 27 prosent av passasjerkilometerne og 10 prosent av utslippet. Det er den enkleste forklaringen på at vi gikk fra 61,7 til 54,1 gram per passasjerkilometer på ett år.

Den tredje erfaringen er økonomisk og minst elegant. 9 ruter gikk med underskudd etter felles kostnader. De er også de rutene som gjør at folk kan bo på øyene. Tilskuddet på 439 millioner er ikke et tilskudd til et overskudd; det er prisen på et tilbud vi har vedtatt å ha.

Vi seiler på en femtedel av landets kystlinje, med 21 skip og 48 havner. Det som ikke lyktes i år, er punktligheten i nord. Der står vi i gjeld til både passasjerene og til kontrakten, og den gjelden skal vi betjene med tre nye skyssbåter i 2027.

Randi K. Sunde administrerende direktør, 14 år i kystflåten

  1. Tallet er rundet av til nærmeste hundre tusen. Eksakt tall finnes i nøkkeltalene (§02) og i rutedataene (§03). ↩
  2. Meldingen er skrevet etter samme mal som i fjor: tre erfaringer, én gjeld. ↩
  3. Stabilitetsrapporten for MF Skjærgård, kapittel 3. ↩
08

Styre og ledelse

Styrets erklæring

Styret hadde ni møter i sesongen, alle med fullt fremmøte bortsett fra ett. Vi har vedtatt å holde ruteprogrammet ut 2030, selv om anbudet i Nordland krever en kostnadsreduksjon på seks prosent. Regnskapet viser et resultat som tåler den beslutningen, men ikke flere av den. Tallgrunnlag §05 ↗

Styret ser at avhengigheten av to leverandører av batteripakker er vår største driftsrisiko. Vi oppretter derfor en egen komité for forsyningssikkerhet fra 1. desember.

Selskapet

Forretningsform
Aksjeselskap, hjemmehavn Sogndal
Eiere
Fylkeskommunen 52 %, sjøselskapet 48 %
Styret valgt
Årsmøte 14. juni 2026
Møte i sesongen
9
Komiteer
Revisjon, kompensasjon, forsyning
Ansatte
612 årsverk, 74 % om bord

Styret og bedriftsledelsen

Styreleder
Yrke
Sivilingeniør, marin teknikk
Valgt
2022 · 4 år
Hjemsted
Flekkefjord
Møte
9 av 9
Nestleder
Yrke
Lektor
Valgt
2021 · 5 år
Hjemsted
Bodø
Møte
9 av 9
Styremedlem
Yrke
Samfunnsøkonom
Valgt
2024 · 2 år
Hjemsted
Haugesund
Møte
8 av 9
Styremedlem
Yrke
Kystskipper
Valgt
2019 · 7 år
Hjemsted
Brekstad
Møte
9 av 9
Styremedlem, de ansatte
Yrke
Maskinsjef
Valgt
2023 · 3 år
Hjemsted
Svolvær
Møte
9 av 9
Styremedlem
Yrke
Kommunikasjonssjef
Valgt
2020 · 6 år
Hjemsted
Finnsnes
Møte
7 av 9
Styremedlem
Yrke
Advokat
Valgt
2025 · 1 år
Hjemsted
Bergen
Møte
9 av 9
Styremedlem
Yrke
Fylkesdirektør, samferdsel
Valgt
2022 · 4 år
Hjemsted
Rørvik
Møte
8 av 9
Adm. direktør
Yrke
Skipper, master i maritim ledelse
Tilsatt
siden 2018
Hjemsted
Stord
Møte
9 av 9
CFO
Yrke
Autorisert regnskapsfører
Tilsatt
siden 2021
Hjemsted
Stavanger
Møte
9 av 9

Rett og rimelig

Ingen styremedlem har lån eller garantier i foretaket. Årlønningen til den daglige ledelsen var 18,4 MNOK og er ført under posten Mannskap og landorganisasjon i kostnadsoversikten. Styrets godtgjørelse fremgår av sak 6-2026.

09

Metode og kolofon

Slik er tallene laget

  1. Passasjerstatistikken er én tabell med 34 ruter ganger seks måneder, 204 tall. Summen er 6 100 000. Alt annet på siden er regnet ut av denne tabellen.
  2. Sjørutene er storcirkelavstanden mellom havnene, ganget med et rutetillegg på 6 til 13 prosent etter rutemetoden. Kartet viser den samme avstanden, men skal ikke måles med linjal.
  3. Pris, tilskudd, anløp og punktlighet er hentet fra rutekonsesjonene. Hvert skip har én hovedrute; delte ruter står utskrevet i flåtelisten.
  4. Fotnotene er ekte: samme tall i teksten, samme lenke tilbake.

Kolofon

Utgiver
Norlys Kystlinjen AS, avdeling for kommunikasjon
Utgave
Digital utgave 1.0, 28. oktober 2026
Språk
Norsk bokmål, tall formatert etter norsk konvensjon
Teknikk
HTML, CSS, JavaScript og SVG. Ingen bibliotek, ingen nedlastede fonter, ingen bilder, ingen server.
Uten JavaScript
All tekst, alle tabeller, kartgeometrien og hoppelenkene virker. Figurtegning, kryssmarkering, filter og sortering krever JavaScript.
Trykk
A4, stående, uten bakgrunnsflate. Bruk nettleserens utskriftsfunksjon.

Tilbake til begynnelsen ↗